Av løytnant Thomas Glahns Papirer

I denne omgang har jeg valgt boken Pan av Knut Hamsun. Pan ble for første gang utgitt i 1894, men utgaven jeg leser ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 2002.
Foreløpig er historien nokså uinteressant, noe jeg var forberedt på. Det som er interessant, er språket til Hamsun, som er i verdensklasse. Utgaven jeg leser er skrevet på originalspråket, og det er fantastisk!

"I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandssommerens evige dag. Jeg sitter her og tænker på en hytte som jeg bodde i og på skogen bak hytten og jeg gir mig til å skrive noget ned for å forkorte tiden og for min fornøielses skyld."

I boken følger vi løytnant Thomas Glahn, som skriver i første person, to år etter handlingen. Han forteller om en sommer, for et par år siden, da han bodde i en hytte i skogen, ved kysten i Nord-Norge, og tilbragte tiden ved å vandre i fjellet og i skogen med hunden sin Æsop.

Jeg har ikke kommet veldig langt inn i boken, og håper at jeg tar meg tid til å lese videre; jeg tror ikke at jeg kommer til å angre.

Eg e fæærdiiii!

Noen ganger hjelper det å ta et ordentlig skippertak, og det gjorde det denne gangen. For å få lest boken ferdig til presentasjonen på skolen, ble jeg nødt til å bruke en HEL søndag på å lese... men det lønte seg, og jeg ble ferdig! Boken tapte seg litt mot midten, men når jeg kom inn i lesingen igjen ble jeg overraskende fort ferdig. Handlingen fikk opp farten igjen, og spenningen fortsatte i samme tempo som i starten.

Det mest interessante med boken er at Egeland blander faktiske steder, historiske hendelser, og rent oppspinn. Av og til undres en om det en leser er Tom Egelands fantasi, eller noe virkelig...