Av løytnant Thomas Glahns Papirer

I denne omgang har jeg valgt boken Pan av Knut Hamsun. Pan ble for første gang utgitt i 1894, men utgaven jeg leser ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 2002.
Foreløpig er historien nokså uinteressant, noe jeg var forberedt på. Det som er interessant, er språket til Hamsun, som er i verdensklasse. Utgaven jeg leser er skrevet på originalspråket, og det er fantastisk!

"I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandssommerens evige dag. Jeg sitter her og tænker på en hytte som jeg bodde i og på skogen bak hytten og jeg gir mig til å skrive noget ned for å forkorte tiden og for min fornøielses skyld."

I boken følger vi løytnant Thomas Glahn, som skriver i første person, to år etter handlingen. Han forteller om en sommer, for et par år siden, da han bodde i en hytte i skogen, ved kysten i Nord-Norge, og tilbragte tiden ved å vandre i fjellet og i skogen med hunden sin Æsop.

Jeg har ikke kommet veldig langt inn i boken, og håper at jeg tar meg tid til å lese videre; jeg tror ikke at jeg kommer til å angre.

Eg e fæærdiiii!

Noen ganger hjelper det å ta et ordentlig skippertak, og det gjorde det denne gangen. For å få lest boken ferdig til presentasjonen på skolen, ble jeg nødt til å bruke en HEL søndag på å lese... men det lønte seg, og jeg ble ferdig! Boken tapte seg litt mot midten, men når jeg kom inn i lesingen igjen ble jeg overraskende fort ferdig. Handlingen fikk opp farten igjen, og spenningen fortsatte i samme tempo som i starten.

Det mest interessante med boken er at Egeland blander faktiske steder, historiske hendelser, og rent oppspinn. Av og til undres en om det en leser er Tom Egelands fantasi, eller noe virkelig...

Peis på!

Til tross for at jeg har lest nokså lite, har jeg nå kommet ganske langt inn i boka, omtrent halvveis. Boka er - i motsetning til de bøkene jeg har lest i det siste - ekstremt lettlest. Lite tekst på hver side, korte og ukompliserte setninger, mye dialog, og minimalt med skildringer gjør at det går mye fortere enn jeg er vant til. Jeg har nettopp lest en "selvbiografi" på Engelsk, og før det, Ringenes Herre-trilogien, så forskjellene er enorme.
   Dette er  som sagt en thrillerroman, noe som er tydelig. Det skjer bestandig mye, og denne boken er et typisk eksempel på en slik bok man kan få problemer med å legge ifra seg, nettopp fordi den er så spennende.
Jeg må likevel innrømme at jeg har tatt en aldri så liten pause fra lesingen. Jeg ble advart om at ett eller annet sted i boken ville handlingen stoppe helt opp, og jeg er redd jeg har kommet til det punktet.

Paktens Voktere

Boken jeg har valgt å lese i forbindelse med denne bloggen heter Paktens Voktere, og er skrevet av Tom Egeland. Utgaven jeg leser ble utgitt av Bokklubbene AS i 2014, selv om den orginalt ble utgitt av Ascheoug & Co i 2007.

Det var egentlig ved en tilfeldighet at jeg valgte akkurat denne boken. Min far satt med boka, som egentlig skulle avbestilles, i hånden og da jeg fikk høre tittelen ble jeg straks ivrig etter å høre mer.
Boken er en spenningsroman, og da jeg leste på baksiden ble jeg umiddelbart fascinert: et manuskript blir funnet på Island, og vi følger Arkeologen Bjørn Beltø gjennom en jakt på gamle pergamenter, runeskrifter og koder. Historiske hendelser, kristendom, egyptisk gudelære, og hellig geometri er hele fundamentet som historien dreier seg rundt.
"Vantro avdekker Beltø at vikinger på 1000-tallet plyndret et egyptisk gravkammer. De stjal med seg en mumie og et papyrusmanuskript som rommer en bibelsk hemmelighet og en glemt gåte"
Spennende!